Thomas Skogestad wrote: > Jeg ser at setningen min
> «Vinteren 1885 oppholdt han [Claude Monet] seg i Sandvika i Bærum og > malte en rekke bilder med lokale motiver.»
> i dagens VG (s. 9) er blitt til:
> «Maleren oppholdt seg vinteren 1895 seg i Sandvika i Bærum og malte > en rekke bilder med lokale motiv.»
> Skrev jeg feil? (Tidligere har forresten Adressa plagiert meg.)
Nei, du skrev ikke feil - hvis du ikke mot formodning skriver ny- eller samnorsk. På vanlig norsk heter det "motiver". Noe annet er smitte fra nynorsk.
| «Vinteren 1885 oppholdt han [Claude Monet] seg i Sandvika i Bærum og malte en | rekke bilder med lokale motiver.»
Jeg lurer på om dette er en omformulering av teksten i SNL...
Teksten i første utgave av SNL er helt ulik den som finnes i nettutgaven, så det er i så fall ikke der jeg har den fra. Men jeg kan ha lest denne setningen i nettutgaven:
«Vinteren 1895 var han i Norge og malte flere motiver fra Sandvika, bl.a. Løkke bro.»
| Vel, "noen" tar ihvertfall feil når det gjelder årstallet.
Hvem er denne "noen"?
VG som 18. januar 1979 hevdet at en av de viktigste debattene om impresjon- ismen ble ført mellom Herman Bang og Claude Monet i februar 1895 på Bjørnegård Pensjonat i Sandvika, som viser til rapport fra Verdens Gang-journalist Christian Krohg?
Eller tar Aftenposten Aften feil da den 23. juni 1984 skrev at «Den store franske impresjonist kom til Norge i 1895 for å male norsk vinter "i al dens Lys og Glans". "Jeg har gjort noen utflukter i slede i fire dager på rad," skriver Monet i et brev fra Sandvika i februar 1895. ...
Bildetekst: I 1895 malte Claude Monet Løkke bro i Sandvika. Men om landskapet virker forandret, så er ikke det så rart: I 1977 ble broen "skjøvet" 80 meter oppover elven.»?
> | Vel, "noen" tar ihvertfall feil når det gjelder årstallet.
> Hvem er denne "noen"?
> VG som 18. januar 1979 hevdet at en av de viktigste debattene om > impresjon- > ismen ble ført mellom Herman Bang og Claude Monet i februar 1895 på > Bjørnegård Pensjonat i Sandvika, som viser til rapport fra Verdens > Gang-journalist Christian Krohg?
> Eller tar Aftenposten Aften feil da den 23. juni 1984 skrev at «Den store > franske impresjonist kom til Norge i 1895 for å male norsk vinter "i al > dens > Lys og Glans". "Jeg har gjort noen utflukter i slede i fire dager på rad," > skriver Monet i et brev fra Sandvika i februar 1895. ...
> Bildetekst: I 1895 malte Claude Monet Løkke bro i Sandvika. Men om > landskapet > virker forandret, så er ikke det så rart: I 1977 ble broen "skjøvet" 80 > meter > oppover elven.»?
> (Legg forøvrig merke til tegnsettingen her.)
Ikke vet jeg hvem "noen" er, men "noen" tar feil. Det er klart at han kan jo ha kommet både titt og ofte, men isåfall skriver VG om en annen episode enn den du nevner. Ta en kikk på din setning:
«Vinteren 1885 oppholdt han [Claude Monet] seg i Sandvika i Bærum og malte en rekke bilder med lokale motiver.»
Og VG sin setning :
«Maleren oppholdt seg vinteren 1895 seg i Sandvika i Bærum og malte en rekke bilder med lokale motiv.»
On Sat, 5 Jul 2008 20:15:37 +0200, "Isachsen" <tavekkorigi@setoinett> wrote:
>Nei, du skrev ikke feil - hvis du ikke mot formodning skriver ny- eller >samnorsk.
Nehei. Det går fint an å skrive motiv, stativ, liv, lys, fjell, apotek, substantiv, kollektiv, alternativ, stakitt, kamera ... bare for å ta det jeg kommer på i farten av intetkjønnsord som kan/skal skrives/sies uten -er i flertall.
Nå hører jo disse til ulike kategorier, noen er sterke intetkjønnsord, noen er innlånte etc., så lista er kanskje ikke så stringent som den kunne ha vært (det er sent på kveld), men poenget er at svært mange intetkjønnsord ikke nødvendigvis må ha ending i ubestemt flertall.
>På vanlig norsk heter det "motiver".
En urgammel diskusjon, men jeg tar det med lell: Det er ikke noe som heter "vanlig norsk". Det heter bokmål eller nynorsk, evt. riksmål (eller samnorsk men det er det vel få som sverger til lenger).
>Noe annet er smitte fra nynorsk.
Det er vel heller en tendens i nyere tid til at man bruker -er i flertall ved intetkjønnsord hvor man før ikke brukte endelse. Jeg vil tro at det er mange i bestemorsgenerasjonen som vil si motiv eller stativ, mens deres barnebarn sier motiver og stativer.
Denne utviklingen har neppe noe med nynorsk å gjøre. En mulig forklaring er at det dannes få nye intetkjønnsord, slik at man har et svakere forhold til bøyningsmåten?? Men det er bare en løs teori.
> (eller samnorsk men det er det vel få som sverger til lenger).
tja, synes jeg fortsatt ser spor av samnorsk mange steder. "Austlig bris på østlandet" sier man på værmeldingen, "stønad", "veg", "meldt til politiet", "tilsatte" osv.
>> (eller samnorsk men det er det vel få som sverger til lenger).
> tja, synes jeg fortsatt ser spor av samnorsk mange steder. "Austlig > bris på østlandet" sier man på værmeldingen, "stønad", "veg", "meldt > til politiet", "tilsatte" osv.
Det er fryktelig "greit" på nutidig norsk - det er ingenting som er feil, det er bare riktig på en annen måte. Eller som min far en gang sukket: Man kan støte på de underligste ord-konstruksifikater og man vet ikke om det dreier seg om trykkfeil eller nye, "godkjente" former.
Det er nesten ikke grenser for hva noen står klare til å erklære som "normalt" - med en bestemt unntagelse, det må for guds skyld ikke være dansk.
Hva verbet "detonere" angår, tittet jeg også i våre nordiske naboers ordbøker. Der kunne man, om jeg forsto det riktig, ikke detonere noe. Og i min Oxford kunne jeg lese, at på engelsk sa man helst om verbet "to detonate", at betydningen var "to cause something to explode".
On Sun, 20 Jul 2008 20:44:23 +0200, "Isachsen" <tavekkorigi@setoinett> wrote:
>Det er fryktelig "greit" på nutidig norsk - det er ingenting som er >feil, det er bare riktig på en annen måte. Eller som min far en gang >sukket: Man kan støte på de underligste ord-konstruksifikater og man vet >ikke om det dreier seg om trykkfeil eller nye, "godkjente" former.
Talespråket forandrer seg jo hele tida. Det er ikke helt urimelig at skriftspråket følger etter, om enn med en viss latenstid. Jeg synes ikke det er noe mål at skriftspråket skal fryses i den form det hadde for f eks 50 eller 100 år siden, slik det er i bl.a. engelsk og fransk. De er jo helt uleselige
>Det er nesten ikke grenser for hva noen står klare til å erklære som >"normalt" - med en bestemt unntagelse, det må for guds skyld ikke være >dansk.
Aner jeg en ørliten bitter undertone? ;)
>Hva verbet "detonere" angår, tittet jeg også i våre nordiske naboers >ordbøker. Der kunne man, om jeg forsto det riktig, ikke detonere noe.
Jo. På dansk kan man detonere, i hvetr fall iflg. ordbogen.com. Og på svensk, i følge svenska akademiens ordbok.
Og
>i min Oxford kunne jeg lese, at på engelsk sa man helst om verbet "to >detonate", at betydningen var "to cause something to explode".
Ja ... altså som på norsk.
Jeg regner med at den opprinnelige betydningen var kun eksplodere, altså intransitivt. Men det er tydelig at den transitive formen har krøpet inn i flere språk.
